Mats sin konfirmasjon

I dag har Mats hatt sin store konfirmasjonsdag. Stemningsfull seremoni i kirken, kaffe og kaker hjemme i Calle Teguisa og etterpå stor middag på Canarios Uno. En verdig markering for en flott gutt på vei inn i de voksnes rekker. Takk Mats for at vi er blitt kjent med deg og for at vi fikk være med på festen. Stor takk til Tone og Oddmund også.

(Kobling til album ligger i bildet.)

Montaña la Data og Arinaga

Vis større kart
Torild spurte forrige dagen om ikke jeg kunne være sjåfør slik at noen av gjestene på Valle Marina kunne få bli med på en liten sightseeing. Jeg er aldri vanskelig å spørre når det kommer til denne type oppdrag, jeg stortrives med å vise fram steder på øya turister sjelden får se og oppleve. Først litt ute i planlegginga forsto jeg at vi her snakka om en gjeng damer i voksen alder. Spreke damer, bevares.
Vi fylte opp en 8-seter Peugeot og la i vei fra Valle Marina i 10-tida lørdag morgen. Etter å ha tanket diesel, gikk veien i retning Palmitos Park. Men, i stedet for å kjøre inn mot parken, dro vi oppover i åsen ved siden av. Her fikk vi flott utsikt over Playa Inglés bak oss og fjell og daler innover på øya. Og selvsagt var det artig å se hvordan kapitalfolka bygger og bor i dette fasjonable strøket.
Vi gjorde en hvil på toppen slik at alle fikk strekt på beina og beundret utsikten.
Ayaguares i bunn av dalen er ei lita perle av ei bygd, her er det frukthager og blomsterprakt som tar munn og mæle fra folk, men ikke damene i bilen, nei. Her gikk kommentarene høylydt; Pelargonia, julestjerner, bambus, Oleander, fiken, mango, papaya, druer, Bougainvilla (i alle farger), poteter og hva det nå heter alt sammen.
Vi kom oss ut av dalen og fortsatte langs motorveien til Arinaga. Jeg har sagt det i denne bloggen før og gjentar det igjen - Arinaga er et flott sted som alle som kommer til Gran Canaria må få med seg. Vi fant en tapasbar på strandpromenaden og spiste lunsj: ropa vieja og gambas alioli, tradisjonell kanarisk mat.
Mens jeg kjørte bilen et stykke fram, gikk damene på promenaden noen hundre meter. Og da vi møttes igjen, var det tid for kaffe og eplekake.
Etter Arniaga, kjørte vi opp til Cruz de Arinaga og gjorde hovedgata opp og ned - kjørte sakte slik at alle fikk se de små statuene som viser barn i lek. Så bar det hjemover mot Valle Marina langs gamleveien ytterst ute mot havet.
Vi kjørte 111 kilometer - jeg føler meg sikker på at damene syntes det hadde vært en fin tur og spennende opplevelse.
Hvis du vil se flere bilder fra turen - så trykk her og se bildene i et eget album.

Fotballtur til London

Selv om man er bare sånn passe interessert i fotball, er opplevelsen på en fullsatt stadion noe bare de fatter som har prøvd det. Det har blitt noen kamper på meg og Emirates Stadium i London hvor Arsenal hører hjemme, er en absolutt høydare. Stadion er flott å se på, ligger greit til, har gode bekvemmeligheter og et herlig publikum. Og nå fotballen triller hjemmelagets vei, er det stor underholdning verd hver penny.
Kompisene Leif og Finn er nok mer enn gjennomsnitt interessert i fotball. Arsenal er Leif sitt lag - han lever og ånder for klubben i sitt hjerte. Leif er tilbake allerede i morgen, tirsdag for å følge laget sitt i CL-match mot Porto. Finn vil nok foretrekke å se fotball på Old Trafford, så det får vi satse på neste gang - kanskje. Mine preferanser er helrøde, jeg har vært på Anfield en gang og håper inderlig å få komme tilbake dit en gang for å være med i det store tribunekorets framføring av You'll never walk alone.
Kampen vår på lørdag endte med seier til hjemmelaget: 3-1 over gjestene fra Burnley.
Etter kampen var vi relativt nedkjølte. Vi fant en liten søramerikansk kafeteria som serverte nydelig grønnsaksuppe, og så fikk jeg testet spansken litt også. Mens vi koste oss med suppa, fikk vi servert matchen mellom Wolverhampton og ManU på storskjerm, en kamp Paul Scholes avgjorde med et herlig mål.
Middag var det forhåndsbestemt at vi skulle innta i en brasiliansk restaurant. Vi tok taxi til Islington og etter å ha ventet en halvtime på innsiden av dørene, fikk vi et lite bord for tre. Stor stemning, herlig mat - Rodizio Rico kan varmt anbefales.
Etter middag bar det "hjem" til hotellet vårt ved Finsbury Park - Costello Palace, et helt OK rimelig overnattingssted i gangavstand fra stadion. Søndag morgen, etter en engelsk frokost med speilegg, bacon og bønner kjørte vi taxi til Stansted og fikk med oss muntre historier fra den den tyrkiskfødte sjåføren.
Kjempetur til London, nok en gang! Takk til gutta for følget!

Bragernes strand - Drammen

Hjemme i gamlelandet bor vi i Drammen, nærmere bestemt på Bragernes strand 
som er en relativt ny blokkbebyggelse 500 meter fra sentrum. Som indikert i navnet, ligger Bragernes strand ved, for ikke å si på elvebredden/stranda.

I vinter har Norge fått mye snø - Drammen er derfor ikke spesiell i så måte. Nå når den verste kulda gir seg og sola skinner fra blå himmel, er det bare nydelig å komme seg ut. Jeg har som regel mitt lille kamera med i lomma når jeg går ut på tur og i dag ble det noen fine bilder, synes i hvert fall jeg. Motivene er kanskje kjente, men hva gjør vel det?
Det ligger flere bilder i mitt Picasa-album på nett.