Selv om man er bare sånn passe interessert i fotball, er opplevelsen på en fullsatt stadion noe bare de fatter som har prøvd det. Det har blitt noen kamper på meg og Emirates Stadium i London hvor Arsenal hører hjemme, er en absolutt høydare. Stadion er flott å se på, ligger greit til, har gode bekvemmeligheter og et herlig publikum. Og nå fotballen triller hjemmelagets vei, er det stor underholdning verd hver penny.
Kompisene Leif og Finn er nok mer enn gjennomsnitt interessert i fotball. Arsenal er Leif sitt lag - han lever og ånder for klubben i sitt hjerte. Leif er tilbake allerede i morgen, tirsdag for å følge laget sitt i CL-match mot Porto. Finn vil nok foretrekke å se fotball på Old Trafford, så det får vi satse på neste gang - kanskje. Mine preferanser er helrøde, jeg har vært på Anfield en gang og håper inderlig å få komme tilbake dit en gang for å være med i det store tribunekorets framføring av You'll never walk alone.
Kampen vår på lørdag endte med seier til hjemmelaget: 3-1 over gjestene fra Burnley.
Etter kampen var vi relativt nedkjølte. Vi fant en liten søramerikansk kafeteria som serverte nydelig grønnsaksuppe, og så fikk jeg testet spansken litt også. Mens vi koste oss med suppa, fikk vi servert matchen mellom Wolverhampton og ManU på storskjerm, en kamp Paul Scholes avgjorde med et herlig mål.
Middag var det forhåndsbestemt at vi skulle innta i en brasiliansk restaurant. Vi tok taxi til Islington og etter å ha ventet en halvtime på innsiden av dørene, fikk vi et lite bord for tre. Stor stemning, herlig mat - Rodizio Rico kan varmt anbefales.
Etter middag bar det "hjem" til hotellet vårt ved Finsbury Park - Costello Palace, et helt OK rimelig overnattingssted i gangavstand fra stadion. Søndag morgen, etter en engelsk frokost med speilegg, bacon og bønner kjørte vi taxi til Stansted og fikk med oss muntre historier fra den den tyrkiskfødte sjåføren.
Kjempetur til London, nok en gang! Takk til gutta for følget!
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar