Naturbilder Gran Canaria

Her er bilder fra den spennende naturen på Gran Canaria

Siste november-dag 2011

Utsikt over byen og havet fra verandaen.

Skyfrihimmel, ikke et vindpust. I dag blir en varm og fin dag. Livet er herlig - ahh, Buena Vida.

¡¡Vamos a la playa!!

På stranda (Anfi Playa) så det slik ut - vi ble der i nesten 4 timer.

Tortuga marina

På vår rusletur i byen i dag, tok vi en sving innom havna. Hadde med det nye kameraet mitt og knipset ivrig. Mer eller mindre vellykka. Plutselig fikk vi se denne krabaten i vannet og jeg fikk kameraet i posisjon fortere enn svint og knipset i vei.

På ett av bildene ser vi havskilpadda i det den er oppe og trekker luft. Før den forsvant under der den gjerne kan bli et kvarter eller vel så det innen behovet for mer luft melder seg.

Men en ting er skilpadda i bildet. Legg også merke til jenta ombord på båten Cecilia. Hun har sett det samme som oss og peker. Mens pappa'n følger med. Mamma'n stikker hodet ut bak veggen og får med seg det som både vi og jenta opplevde som et spennende øyeblikk.

Nok en herlig dag hjemme i Arguineguín.

Olas

Vi har høyt lufttrykk på øyene disse dagene. Det betyr at ikke bare har vi flott vær, vi kan få store bølger (olas) også. Så selv om vi bare har en flau bris, så er det kjempebølger som slår inn mot strendene. Mest på nordsiden av øyene der det er gul alarmberedsskap og folk faktisk er tatt av bølger og har omkommet, men også her sør. Hadde med mobiltelefonen og fikk tatt dette bildet.

Treningsøkt med stavene

Da har jeg vært en ny runde med stavene oppe i åsene ved Arguineguín - resultatet er her.

Hurtigruten remix

NRK2 sin maratonsending fra Hurtigrutens seilas Bergen - Kirkenes er blitt en klassiker. Mange har brukt materiale fra sendingen og laget egne versjoner. Her er min (foreløpige) favoritt:

Paella i El Pajar

I dag har vi hatt søndags lunsj ute. Og hva er da bedre enn en rusletur rundt bananplantasjen og ut mot tettstedet El Pajar. Mange kjenner sikkert til sementfabrikken. Den "rønna" som ligger nærmest fabrikken inneholder restauranten El Buoy. Og her serveres de herligste retter - i dag ble det til paella med sjømat.

Anbefales sterkt!

På vei tilbake til "fiskerlandsbyen" vår, gikk vi langs stranda og fikk med at surferne lå ute og venta på store bølger. Det kom noen, men mest gikk nok tida med til å vente.

Hjertemat

For de som fortsatt lurer på hva som er hjertesunn mat, anbefales heftet Hjertemat.

Heftet blir distribuert at FH-Norge som er medlemsorganisasjon for personer med familiær hyperkolesterolemi. Sunn mat er viktig ikke bare for folk som er syke!

Trykk på bildet til venstre her,  last ned og les....

Aurora Borealis

En av fotografene i Drammens Tidende, Reidar Folkedal, tok denne videosnutten forrige natta.

Jo, Drammen er en trivelig by - på denne videoen ser man også Bragernes Strand der vi bor...

TV og radio – når du vil

NRKbeta er en idésmie som bl.a. jobber med hvordan morgendagens TV- og radiosendinger skal fungere. Ikke bare i tradisjonell forstand på TV'n i stua, men på PCer, telefoner og nettbrett. Her åpner det seg muligheter, kanskje også for oss som tilbringer mye tid utenfor Norges grenser.

Selvsagt skulle vi ønske at overskriften het TV og radio - når du vil og hvor du vil. Men vi forstår at det å sende NRK på nett ut i hele verden, involverer rettighetsspørsmål som vil kreve noe mer tid å finne løsninger på. At det finnes løsninger, er jeg overbevist om.

TV og radio – når du vil

Hamborgstrømskogen

Forsøkte å se etter soppen oppi der, men det var forsvinnende lite; noe traktkantarell og piggsopp var det jeg fikk med meg hjem i lomma. Og så kom jeg over denne flotte røde her. Men den lot jeg stå.

Utsikten fra Bragernesåsen

Øvre Sund

Her er kveldsbilder av Øvre Sund Bru, elva og Ypsilon

Coolpix 5200 og Sit in Sight

Kameraet mitt skrangler, mekanismen som holder batteriet på plass er løs og lokket spretter opp ved den minste bevegelse. Tar jeg mer enn 50 bilder i slengen, er det like før batteriet går tomt. Mekanikken er ikke som den var da apparatet var nytt og 5,1 megapixler er visst ikke så veldig mye å skryte av.

MEN - jeg synes fortsatt min Coolpix tar bra bilder.

Her er et album (trykk på bildet) med inntrykk jeg har fanget i dag. Sentralt tema/motiv er den nye blå sitteskulpturen Sit in Sight på Holmenokken.

Fra nettstedet Elvebyen Drammen har jeg sakset:
Skulpturen er formgitt av Hilde Aagaard, og er en av fem vinnere i konkurransen om utforming av sitteskulpturer til elvebreddene i Drammen de neste fem årene.
Ordfører Tore Opdal Hansen foretok avdukningen lørdag 20. august dette året. -  Sit in Sight ble valgt ut til å bli skulpturen for jubileumsåret 2011. Den er plassert her på Holmenokken, midt i elva, og er like godt synlig fra bydelene Strømsø og Bragernes, bydeler som ble slått sammen til én by for 200 år siden, sa ordføreren i sin avdukingstale.
Han siterte juryleder Olga Schmedlings beskrivelse av skulpturen:
-  Vinnerutkastet, som er basert på sirkel som geometrisk grunnform, er oppsiktsvekkende enkelt. To blålakkerte stålsirkler i godt over mannshøyde og dype nok til å sitte på og i. På avstand lyser de blå sirkulære formene opp i landskapet og fungerer samtidig som briller eller kikkertsikte, som rammer inn elv og landskap på stadig skiftende måter, avhengig av hvor en befinner seg langs elveleiet.

Etter vågestykket med sauesanking, har jeg tatt det noe roligere. Selv om jeg i dag hadde aktivisert både pulsklokke og GPS, så var tempo bedagelig og pulsen det samme. Tror jeg vil fortsette sånn noen dager til før jeg tar fatt på nye mer svettige treningsturer.

Øvre Sund bru

I strålende sommervær 9. september 2011 ble det siste tilskuddet til broer over Drammenselva åpnet. Øvre Sund er et praktverk av en bro.

Offisiell åpning av Øvre Sund bru:
Fylkesordfører Roger Ryberg og Kjell Inge Davik, regionsjef Region Sør, skjærer snora sammen.

Her er noen fakta:

I tillegg til bilenes kjørefelt, hvor det er forventet at 24.000 biler vil kjøre hver dag, er det også laget et fem meter bredt felt for gående og syklende. Brua har også universell utforming; det er riktig stigningsforhold for rullestolbrukere, rullevennlig vegdekke og ledelinjer for svaksynte.

Brua er totalt 248 meter lang. Bruspennet er 148 meter langt og er ei platebru i betong med en påhengt stålbru på sida. Det er fem spenn, fire søyler i elva og to landkar. Trafikken over brua går i fire felt med midtdeler, hvor hvert felt har en bredde på tre meter.

Trykk på dette bildet (tatt fra Union Brygge) og du kommer over i et album med flere bilder.

Jeg var utsendt medarbeider for den eksklusive gruppen av brofantomer på Facebook for å overvære åpningsseremonien. På grunn av alle de frammøtte, ble det imidlertid smått med plass da snorskjærebildet skulle tas. Bildet av de prominente som skjærer over snora, er derfor lånt fra kommunens fotograf.

Vi har sett at broen har fått en spesiell lysdesign. Drammen har egen lysdesign-linje på høgskolen. Kanskje det er derfor flere nye prosjekter har fått lysdesign som viktige elementer. Uansett - her skal det nok tas mange kvelds- og nattebilder fremover.

Nybrua sett fra lufta, et bilde hentet fra Drammens Tidende, fotograf Rune Folkedal.

Bjørg og jeg snakket om det tidligere i dag; Drammen har etter hvert fått noen flotte fotoobjekter som får mye oppmerksomhet, både av drammensere, men kanskje like mye av tilreisende folk. En dag når jeg har fått meg nytt (rødt) fotoapparat, skal jeg jaggu gjøre en sak på akkurat det.

Her er en link til et web-kamera som tar bilde av brua med jevne mellomrom. 

Herodes Falsk: HVORDAN FÅ 90% MER (OG BEDRE) TID

Herodes Falsk: HVORDAN FÅ 90% MER (OG BEDRE) TID: Det er mange som blander forskjellige begrep: Å være innbilsk er ikke det samme som å være vakker. Å være grådig er ikke det sa...

Sauesanking

I mange år har jeg sett fram i mot det å være med på sauesanking sammen med Arnstein i fjellene ved Namdalseid. Og endelig passa det slik at jeg kunne bli med. Fredag i forrige uke, dro jeg nordover 70 mil i bilen, klar for innsats og store naturopplevelser. Lørdag morgen var vi klare og dro avgårde for å møte de andre i sankelaget. Etter en kort rådslaging la 1 dame, 7 menn og 4 Border Collies i vei oppover i åsen.

Da vi var kommet over tregrensa ca 400 meter opp, fikk vi øye på de første sauene, vi spredte oss og samlet flokker som økte og økte i omfang. Hele tiden beveget vi oss rolig mot målet langt der framme.

Det ligger en kobling mot et album i bildet, så bare trykk!

Første pausen kom velfortjent etter drøye 2 timer i terrenget. Da kom svartkjelen på bålet og nistepakka smakte fortreffelig. En av gutta i laget hadde sanka sopp på vei oppover, herlig kantarell og tjukke skiver med bacon var deilig tilbehør til brødskiva med gul ost!

Den andre økta ble lang, fryktelig lang og langvarig i et for meg uvant terreng med mye kratt, opp og ned i myr og berg. Så da vi nærma oss innhegningen etter 4 1/2 times gange, var det så vidt beina bar de siste meterne. Men vi fikk da inn 90 sauer (eller deromkring) og da jeg hadde fått i meg noe mat og drikke (ellers duger helten ikke), var jeg i tålig bra form.

Hjemme på gården Fosslia var formen fin og etter en herlig middag med godt drikke, var vi samstemte om å ta fatt på ei ny økt morgenen etter. Men da natta hadde vart noen timer, våknet jeg med rumlinger i brystet. Hjertet hoppa og spratt i vill urytme. Dette holdt på fram mot morgenen og da jeg sto opp, hadde jeg ikke noe annet valg enn å si fra til Arnstein at jeg måtte gi opp, det ville være for riskikabelt å ta ut på tur og nye anstrengelser. Fryktelig leit, men sånn er det bare. Når kroppen ikke er helt ung og frisk lengre, så må man ta hensyn til nettopp det. Jeg tok farvel og kjørte de 70 milene hjem til Drammen i et forrykende uvær med torden og regnskyll - tung til sinns.

Jeg bruker pulsklokke når jeg er ute og trener. Når jeg analyserer den 4 1/2 timers økta i fjellet med makspuls 130 og gjennomsnittspuls på 111, og sammenholder resultatene med tabellen under, så viser det seg at ja, jeg har vært i rød sone. Og all den tid gjennomsnittspulsen er inne i gul sone, betyr det at mesteparten av tiden har jeg drevet med hard trening. Ikke intervalltrening som anbefalt, men lange økter. At jeg derfor gikk i kjelleren og hadde problemer med å komme opp igjen, bør være innlysende nok. Håper å dra lærdom av dette.

Gutta i sankelaget har invitert meg tilbake til heiene, ikke for å være med på sauesanking, men kanskje for å inspisere sauene på beite. Og slenge en fiskekrok uti ett av de mange flotte fiskevanna i terrenget. Jeg sier takk for invitasjonen.  
 

Denne tabellen viser min treningspuls. I henhold til alder, er det normalt å ha en makspuls på 160. Men pga lidelse/operasjon og bruk av medikamenter som bremser pulsen, har vi kommet fram til at makspuls må reduseres med 15%.

Til slutt: i dag har jeg gjennomført en 13 km treningsrunde, for det meste på flat turvei - asfalt og grus. Varighet 2 1/2 time, makspuls 102 og gjennomsnittspuls 90. Altså en helt grei, lett treningsøkt.

Trilletur

Cecilie har fått dukke og sportsvogn. Selvsagt må det prøves og her er en lite videosnutt som viser 44 sekunder av den første trillelturen. Jeg har valgt å ikke kutte eller redigere opptaket som jeg gjorde med mobilkameraet. Dette er en øyeblikksbeskrivelse og derfor må krav til kvalitet og regi settes til side. Opplevelsen er det viktige.

Mot slutten av videosnutten kommer en sekvens som mange kan oppfatte som dramatisk. Det gjorde for så vidt også Beste'n. Cecilie har fått opp farten og aksjonsradiusen er også betydelig utvidet - hun skal rekke over store områder på kort tid. Derfor satte hun med vogna utfor trappa med den farten hun var kommet opp i, uten å tenke over mulige konsekvenser. Det gikk bra!

Derfor blir opptaket videomessig dårlig, men lyden på slutten er jo herlig.

Risco Blanco

I fjellveggen litt østenfor det høyeste punktet på Gran Canaria, Pico de Nieves, har det for 2-3 millioner år siden sprengt seg inn en kile i fjellet. Denne kilen er en forskjellig bergart fra det som er rundt den og derfor ble  det dannet et merke i fjellveggen som er synlig på lang avstand - flekken heter Risco Blanco og i landsbyen som ligger ved foten av denne formasjonen ligger landsbyen med samme navn og 88 innbyggere.

På norsk blir Risco Blanco Den hvite fjellklippen.

I dag har Inge og jeg gjort en rundtur med denne veistubben som mål. 12,8 kilometer er avstanden mellom El Sequero og La Taidia.



Vis Risco Blanco i et større kart


Nå skal det sies at vi under veis gjorde en stopp i Fataga og gikk rundt i den idylliske landsbyens trange gater. Og så ble det stopp for fotografering. 


Vi tok lunsj på en restaurant i Santa Lucia - i dag ble vi servert Ropa Vieja (gammelt tøy) som er en lapskaus basert på "rester". Nydelig smakte det!

Etter lunsj besøkte vi kirken i bygda og fikk også sett at noen svensker hadde fått reist en statue av den SantaLucia-damen som feires 13. desember lengst nord i Europa. At det var noen svensker som hadde satt opp statuen, forsto vi da vi leste hva som var skrevet på rumpa hennes.

Mette av inntrykk dro vi rett hjem etter stoppen i Santa Lucia.

Flere bilder i dette albumet...

Telttur med Emil til Tamadaba

Dette er en opplevelse vi har snakket om, drømt om og hatt i tankene lenge; hvordan vil det være å ta en telttur ut i villmarka på Gran Canaria? Nåvel, det med villmark er kanskje litt drøyt, men en nasjonalpark på øya er verd et besøk. Med tillatelse i orden (i tre eks. med riktig stempel) dro Emil og jeg til Tamadaba fredags kvelden. Veldig spente begge to.

Vel to timers kjøretur 71 km på tvers over øya mot nordvest, i 1300 meters høyde inne på fjellet, ligger Tamadaba. Det som er spesielt med nasjonalparken, er de kanariske furutrærne, høyden og beliggenheten helt ute på den stupbratte kyststripa på vestkysten av øya mot sundet over til Tenerife.

Vi var kanskje 10 grupper som hadde planlagt telttur denne kvelden - vi hadde det romslig mellom oss og nøt den fantastiske stillheten, avbrutt av fuglekvitter og hakkespettene som var ute etter mat i trærne. Og da vi tok kvelden, hørte vi vinden suse i furutrærne gjennom hele natta. Veldig behagelig!

Vi var usikre på temperaturen - vi hadde 30 grader på vei opp i fjellheimen, framme i Tamadaba og mot leggetid lå temperaturen på 25 grader. Da vi våknet ved halv åtte-tiden, viste termometeret 13 grader, litt for kaldt til å krype ut av soveposen. Men etter litt venting kom sola og varmen og vi kunne innta frokosten på bakken framfor teltet.

Vi dro fra Tamadaba ved ti-tiden og på veien hjemover, stoppet vi i ved Bentaiga, en monolitt i fjellet et stykke ned for Roque Nublo.   

Her er flere bilder fra en særdeles flott opplevelse på sommerøya Gran Canaria - kom dere til fjells, folkens!

Bollebaking med Cecilie

I dag har vi Cecilie på besøk

Og siden det regner stritt i Drammen, blir det til at vi har inneaktiviteter. Ikke det at vi ikke har vært ute - har vært en tur utover i Elveparken, helt til ytterste punkt mot Drammensfjorden. Cecilie måtte holde seg under regntrekket på vogna, det var ikke alltid like greit.

Men da vi kom hjem igjen etter turen - Besten var våt (!) - var bolledeigen klar.

Og sånn gikk bakinga...






Bollene måtte selvsagt smakes - herlig. Mamma og pappa kan glede seg til vi kommer hjem til Ålesundgata i ettermiddag.

Klikker du på bildet ved siden av, kommer du til albumet med noen flere bilder fra bollebakinga.

Sommerferie

Nå blir det jo litt spesielt si at pensjonister har ferie, men siden det i vårt selskap skulle være med minst en som ikke er fulltidspensjonist, så blir det riktig å si ferie denne gangen.

Bjørg og jeg dro i bilen fra Drammen lørdag morgen med retning for Göteborg. Vi kom til hotellet og ble innlosjert på Scandic Crown rom 516 - sentralt i byen.  Vi dro umiddelbart videre til Gryningsgatan der Maria og Harald hadde gjort klar tidlig middag. Smakte nydelig med kyllingfilet tilberedt på Harald-manér.

Etter middag pakket vi nistekurven og dro videre til Särö der Maria og Harald (sammen med Maria's søster og hennes mann) har startet et stort byggeprosjekt på Budskär. Ikke det at husene blir så store, men tomta det bygges på, er vill vestkystnatur med knauser og skogkratt. Men dette klarer de fint! (Bjørg er imidlertid skeptisk til en ting, byggmesteren heter Jerry!!)

I nistekurven hadde vi med oss deilig stikkelsbærpai og kaffe.

Etter inspeksjonen på byggeplassen, dro vi tilbake til Göteborg, stoppet og tok en flott runde til fots rundt om i den botaniske trädgården. Jo, dette ble en flott sommerkveld!

Neste dag forlot vi Göteborg i det regnet høljet ned. Vi dro med hurtigbåten over Kattegat til Fredrikshavn, tok 2 timer den turen, målte farten med GPS til 70 km/t. Været ble stadig bedre og da vi ankom Fredrikshavn og senere Aalbæk 2 mil lengre nord i Danmark, var det full sommer.

Vi skulle bo på Aalbæk gamle kro - la det bare være sagt med en gang: høyst anbefalelsesverdig! Første kvelden hadde Bjørg og jeg rødspette i hummersaus på menyen, fersk fisk og rikelig med godt tilbehør.

Mandag morgen dro jeg til Hirtshals for å hente Tone og Oddmund som kom med båten fra Kristiansand. Sammen dro vi alle fire to mil nord til Skagen etter at de hadde fått installert seg på naborommet på kroen.

Skagen er selvsagt en turistmagnet, men vi koste oss i trengselen både i byen, på stranda, på vei ut på Grenen som er sandbanken som skiller Kattegat og Skagerak, i "bussen" på vei tilbake fra Grenen og i de 202 trappetrinnene opp i fyrtårnet like ved.

Middag på kroen var bøff med bernaisesaus og tilbehør. Vi hadde en lengre diskusjon på hva tilbehøret var, men fikk etter hvert informasjon om at det var poteter som var høvlet og lagt lagvis i form med smør og purre. Godt var det! Vinen i glassene var nydelig den også..

Tirsdag foretrakk slitne ben å kjøre biltur. Etter en nydelig og lang morgenmad, satte vi kursen sørover mot Limfjorden og Hals. Også dette en koselig by. Etter en matbit, dro vi videre vestover til Vodskov der vi gjorde en stopp ved kirken. Kirken var nå en sak, kirkegården var et spesielt og flott sted.

Så dro vi tilbake til Aalbæk for å gjøre oss klare for kveldens store begivenhet: Landliggerfesten. Kropersonalet hadde rigget til med bord og grill på plenen og serverte helstekt torvegris (stor spegris). Men også gourmet reker og pølser og pizza og pasta og ja, det er nesten ikke mulig å nevne alt som ble frembudt. En herlig kveld langt inn i sommernatta.

Onsdag var siste dagen, vi sjekka ut av kroa klokka 11 og dro til Hirtshals for litt shopping og sightseeing. Hirtshals er jo gjerne en by man bare stopper i fordi man kommer av eller skal på ferja.

Fra Hirtshals dro vi videre sørover langs vestkysten til Lønstrup. Vi dro ut på stranda og etterpå inn i byen for lunsj. Koselig liten by, Lønstrup.

Vi hadde billetter tilbake til Kristiansand med Fjordline's Fjord Cat og hadde fått beskjed om at båten var noe forsinket. Da vi kom til ferjekaia og hadde sjekket inn, fikk vi ny beskjed om at båten var ytterligere forsinket og at bare tre av fire motorer var i drift. Jajaja - sånn kan det nå gå. Vi var hjemme i hytta til Tone og Oddmund i Fevik kl 01:30 natt til onsdag.

Det ble likevel en koselig dag - Mats og Marius og Anette var også på hytta. Vi fikk bli med på en båttur i skjærgården. Det blåste litt og bølgene hadde hvite topper, så det ble rolig gange for det meste innaskjærs, ikke noe makrellfiske.

Ferien vår sammen med Tone og Oddmund ble avsluttet i øsende regnvær/skybrudd fredag formiddag. Takk for noen hyggelige dager med nye, flotte opplevelser! Turen hjem til Drammen gikk unna på tre timer, tross heftig regnvær og kø. Nå får vi komme i gang med planlegging av neste tur - kanskje det blir noe skikkelig stort noe. Sier ikke mer, foreløpig.

Flere bilder fra turen finner du her.

Aldri mer 22. juli

I kveld er gatene fylt av kjærlighet.

Vi har valgt å besvare grusomhet med nærhet.

Vi har valgt å møte hat med samhold.

Vi har valgt å vise hva vi står for.

Norge er et land i sorg. Vi tenker på alle som har lidd tap. Som savner.

På alle som gjorde en heroisk innsats for å redde liv og gjenopprette tryggheten vår. Og på lederne våre som har blitt satt på vanskelige prøver de siste dagene.

De som oppholdt seg på Utøya og i Regjeringskvartalet var mål for terroren, men den rammer oss alle.

Tydelig og forferdelig har vi sett hvor store konsekvenser enkeltmenneskers handlinger kan få.

Det viser samtidig at det betyr noe hvilke holdninger hver enkelt av oss har, hva vi velger å bygge livene våre på. Og hvordan vi velger å bruke det til beste for hverandre og samfunnet vi lever i.

Etter 22. juli kan vi aldri igjen tillate oss å tenke at våre meninger og holdninger er uten betydning. Vi må møte hver dag, rustet til kamp for det frie og åpne samfunnet vi er så glad i.

Kjære unge: Dere er vårt korrektiv, vårt mot og vårt håp. Det er dere som skal forme og bestemme hvilket Norge vi skal ha i årene framover. Hver og en av dere er umistelige. Men vi har mistet mange.

Det Norge vi vil ha skal ingen ta fra oss.

I kveld er gatene fylt av kjærlighet.

Vi står overfor et valg. Vi kan ikke gjøre det som skjedde ugjort.

Men vi kan velge hva dette skal gjøre med oss som samfunn og som enkeltmennesker.

Vi kan velge at ingen skal måtte stå alene

Vi kan velge å stå sammen.

Det er opp til hver enkelt av oss nå. Det er opp til deg og det er opp til meg.

Sammen har vi en jobb å gjøre. Det er en jobb som må gjøres rundt middagsbordet, i kantina, i organisasjonslivet, i det frivillige, av menn og av kvinner, i distriktene og i byen.

Vi vil ha et Norge hvor vi lever sammen i fellesskap med frihet til å mene og ytre oss, hvor vi ser forskjeller som muligheter, hvor friheten er sterkere enn frykten.

I kveld er gatene fylt av kjærlighet.

På tur med Cecilie

Forleden fikk vi låne med oss Cecilie på tur i skogen. Vi kjørte opp til Spiraltoppen og gikk en runde på et par kilometer. Skogen var full av bær, noe Cecilie helt klart satte pris på.

Det er et utvalg flere bilder i albumet som du  kommer til ved å klikke på bildet under.

Drammen 2011

Fra venstre fylkesmann Kirsti Kolle Grøndahl, dronninga, kongen og
ordfører Tore Opdal Hansen

Hele verden må ha fått med seg at det er  i DRAMMEN det skjer. Og nå skjer det igjen, så til de grader. Byen vår med stort mangfold og stort hjerte, fyller 200 år i dag og da blir det feiret på behørig vis. Da blir det ikke bare kanskje, men helt sikkert at KONGEN kommer.

Kongen og dronninga har i dag vært på besøk på Papirbredden (høgskolen og biblioteket) og i glassblåserverkstedet Glasshytta. Og ca klokka åtte i kveld, tok de sjallupen over elva, la til ved honnørbrygga og spaserte de siste meterne inn mot torgscenen hvor de - og vi - fikk se en kjempeflott forestilling med sang og dans, opera, sjonglering, humor og historiske tilbakeblikk.

Folksomt på Bragernes torg i kveld

Gærne damer i Osen

Fulgte NRK2 og Hurtigruta da de seilte forbi Osen, det stedet nærmest Fosslia som Hurtigruta passerer. Det vil si; jeg tror nok at dagens passering ikke var noen dagligdags affære, men heller en hyggelig gest overfor en gjeng med gærne damer. Så spørs det om vi har noen kjenninger på kaia - bildene tatt av TV-skjermen er ikke helt klare, for å si det sånn.

Drammen i 200

Drammen fyller 200 år i disse dager. Dette markeres på mange måter, i dag har vi åpnet Strømsø torg (med ny stasjonsbygning) og fått en kjempemessig bygave.

Disse bildene er tatt av fotograf Tore Sandberg i Drammens tidende. På nettsidene til Dt kan man lese mer om byjubileet og den flotte fontenen.

Og i morgen kommer selveste KONGEN og dronninga, bare så det er sagt!!

Camilla og Morten

 


Camilla og Morten ble gift etter alle kunstens regler, et storslått bryllup med 111 gjester. En kjempeopplevelse for alle tilstedeværende.


Akkurat nå befinner de seg i Mexico, nærmere bestemt på dette hotellet som ligger på øya Isla Mujeres like utenfor Cancun.

Vi håper de har noen flotte dager og får slappet ordentlig av etter en hektisk periode med planlegging og gjennomføring av prosjektet Vielse og bryllupsfest.

Hurtigruten på vei nordover

Here is the LIVE coverage.

And here are the scheduled arrivals and departures

Halv maraton - eller nesten i hvert fall

Klart det er viktig å holde seg i god form - tre bryllup på omtrent like mange uker krever sitt. Så i dag har jeg gjort en tur jeg har gru-gledet meg for lenge: opp Gullaugkleiva og så den gamle jernbanetraséen via Lierbyen tilbake til Drammen. Kartet som viser ruta, finner du her.

Jeg brukte tre timer og sytten minutter på de drøye 20 kilometrene. En gjennomsnittsfart på 6,3 km synes jeg er helt greit, spesielt med tanke på motbakken Gullaugkleiva, men også det faktum at jeg tok over 100 bilder på turen. Som du ser her...

Første par ut

Elisabeth og Lasse fikk gleden/æren av å være første par ut. Koselig bryllup ble feiret i går i Kongsdelene kirke i Sætre med påfølgende fest på Grønsand gård.

Og til neste helg - første pinsedag - er det vår Morten som skal til alters sammen med Camilla. En stor begivenhet som vi gleder oss enormt til.

Før juni er over blir det enda et bryllup, denne gang på Stord der Ragnhild og Arild smis i hymens lenker..

Hektiske junidager, men artig, artig, artig...

Åra går

Vi er tilbake i Drammen - til livets harde realiteter. Heldigvis denne gangen mest gode realiteter. Camilla og Morten gifter seg om ikke mange dagene, det gjør forresten vår niese Elisabeth med sin Lasse og vår nevø Arild med sin Ragnhild også, alle i løpet av hektiske juni-uker.

Jeg fikk et oppdrag av Camilla og Morten: Finn bilder i gamle album der gjestene til bryllupet vårt aller helst er med i situasjoner sammen med en av oss.

Dette førte da til at Bjørg og jeg satte oss ned med alle albumene som er samlet opp gjennom årene. Det i seg selv er en like artig opplevelse hver eneste gang. Tenk på alt det vi har opplevd - sammen, alle sammen!

Stripa til venstre er tatt i en fotoboks i Horten, vi hadde gjort Oslo-fjorden på kryss og tvers. Først ferja Storsand - Drøbak, og ned gjennom Østfold til Gamlebyen i Fredrikstad. Deretter ferja Moss - Horten og til slutt Svelvik - Verket. Vi gjorde den turen sammen med Tofte, så start og slutt var i Måltrostveien 10 på Tofte.

Det var dager ....

Her er en bildekarusell med minner fra barna våre sin oppvekst..

Fataga

Søndag bestemte vi oss for å se nærmere på Fataga, denne lille, hvite landsbyen opp i dalen fra Playa Ingles. Noen kaller den for de 1000 palmers dal. Kanskje det er 1000 palmer der, men enda viktigere er at dalen er svært fruktbar. Her drives jordbruk i stor stil. Landsbyen har en liten kirke, flere kunstnere som viser fram det de produserer og tre-fire bodegaer som byr fram sine varer. Har smakt på noen av vinene, men det er vel ikke disse produktene som trekker folk til stedet. Fataga er ikke akkurat Rioja, for å si det sånn. Men, hvem vet - dette er et optimistisk og arbeidsomt folkeferd så kanskje en dag Fataga kommer på vinkartet.

Fataga er absolutt verd et besøk og noen timers stopp. Anbefaler lunsj på restauranten sist i bildeserien; tapas eller kanskje en ropa vieja.

Kanarisk valgkamp

I denne koselige, stille byen koker det for tida.

De siste ukene har valgkampen satt tingene på hodet og for oss nordboere virker det snodig at det som virker å være viktig i kampen for å samle tilhengere rundt partienes faner, er støy. Hele dagen og langt ut på kveld har vi hatt biler med høyttalere på taket kjørende rundt i alle gatene som har en lekse å lære oss velgerne. Propaganda!

Ja, jeg skrev oss velgere - og det er faktisk slik at denne skribenten har stemmerett og stemmekort utstedt av myndighetene klart for bruk på valgdagen søndag. Jeg har forøkt å sette meg inn i partienes programmer, det vil si, det partiet som styrer denne kommunen har jeg ingen tiltro til, så jeg har regelrett hoppet bukk over høyrekreftene. Jeg har stilt noen spørsmål til partiene (gjennom spanske venner), uten å få svar. Jeg vil for eksempel gjerne vite hvilke partier som vil bygge strandpromenaden fra Arguineguín til Puerto Rico - EU-midlene for dette prosjektet var på plass for flere år siden, men synes å ha blitt brukt på helt andre formål. Og så vil jeg gjerne til livs fattigdommen i kommunen vår. Har aldri sett noen valgkampbiler ta svingen oppom rønnene (uten vann og strøm) på østsiden av Piño Seco-dalen for å argumentere for noe som helst. Det bor folk der også!

I kveld virker det som om det er innspurt - bilkortesjer fra alle partiene har kjørt rundt i gatene. Ikke med argumenter, mest med mobilisering av masser som kan gjøre seg bemerket.

Tok med fotoapparatet en rask tur ned til bystranda - her er en videosnutt som viser livet under valgkampinnspurten.

Godt valg, til de som møter opp for å avgi sin stemme på søndag. Jeg har ikke bestemt meg enda....

17. mai sør på Gran Canaria

Her finner du en live bildestrøm fra kl 09.00 lokal tid (kl 10.00 norsk tid), a photo by 45Photos on Flickr.

Bildene er tatt av Bård Ove Myhr og publiseres primært på nettsiden Canarylife

Søndagstur

Det er en herlig tid i Arguineguín midt i mai...

I dag har jeg vært på en treningstur med stavene mine opp i åsene over "fiskerlandsbyen". Hadde selvsagt pulsklokke og GPS - resultatet av gjennomført tur ser du her.

På vei mot høyeste punktet, gikk jeg forbi gården der det dyrkes gresskar. Det er utrolig flott å se de svære markene med frodige gresskar-planter, grønne med gule blomster og innimellom gresskar som venter på å bli store.

Da jeg nærmet meg målgang, gjorde jeg for første gang en avstikker opp og over haugen med vanntårnet. Nydelig utsikt derfra - ringte til Bjørg og ba henne se på da jeg vinket hjem :-)
 

Fataga

Geir Arne ville gjerne ha med seg en suvenir,
klart det

I dag har Geir Arne, Tone og jeg vært en tur opp i fjellheimen. Første stopp var Fataga. Denne lille landsbyen er en perle man i alt for stor grad bare kjører gjennom. I dag valgte vi å stoppe og gå litt rundt i de trange gatene. Her er mye idyll og gammel bebyggelse. Og selvfølgelig utsalgssteder for kunsthåndverk og malerkunst. En dag vi har bedre tid, skal vi gjøre bare Fataga, og bli en hel dag. Det fortjener stedet.

Bebyggelsen i sentrum av Fataga

Turistene må jo få med seg minner...

En annen ting med denne plassen er jo at den har mange fincaer, småbruk i ordets rette forstand. Her dyrkes poteter, mais, tomater og ikke minst sitrusfrukter i store mengder. Og for ikke å glemme, her sysler flere med vinproduksjon i det små og stille. Jeg fikk med meg hjem en lokal rosévin, en El Casério. Slikt smaker på verandaen en varm sommerkveld.

En nydelig tettgrodd hage i Fataga