Kjærlighetssang til kanariøyene

Trilleturer med Cecilie Aurora

Dette er den siste trilleturen med Cecilie Aurora for denne gangen - i ettermiddag sitter hun på flyet hjem til kalde Oslo.


I de to ukene vi har hatt lillegull på besøk, har jeg dokumentert 11 trilleturer på Endomondo og i treningsdagboka. I tillegg har jeg hatt 2 turer som ikke ble dokumentert. Cecilie og jeg har i fellesskap tilbakelagt 105 kilometer med en gjennomsnittsfart på 4,4 km/t. Det er i hvert fall jeg strålende fornøyd med.
Jeg vet at en sånn aktivitet hadde vært komplett umulig hjemme i kalde Norge.

Derfor håper jeg at de NAV-/Skatteetat-agentene som driver og snoker i sosiale medier på nettet får med seg dette; for noen av oss er det slik at fordi vi har pådratt oss en sykdom/lidelse, pådrar vi oss ekstrakostnader. Disse ekstrakostnadene gir livskvalitet andre tar som en selvfølge.

Storm og landligge

I dag er det tilløp til storm her ute i Atlanteren. De som har greie på det, sier at dette i dag er bare et lite forvarsel og at den skikkelige stormen først slår inn over oss på søndag. Javel, men uansett blåser det  friskt fra vest/sørvest, det er høye bølger og fiskerne benytter dagene til å bøte garn.
Vi andre rusler rundt i stille gater og om litt skal vi hente Camilla og Morten på flyplassen. Til natta blir vi 7 i leiligheten. 

Bassengtid - kvalitetstid

Og tenk - så ble det tid og vær for en herlig dukkert.

Både Cecilie Aurora og mamma er noen ordentlige badeløver.

I parken til David Silva

På vår morgentrilleluretur i dag, tok vi oss en sving innom i parken ved sports-/treningssenteret i Arguineguín. Er ikke sikker på hvor mye David Silva har bidratt til dette flotte anlegget, men det bærer i hvert fall hans navn. Selve trilleturen vår i dag finner du på Endomondo.

Og ja - bare så det er nevnt - vi snakker om den David Silva, en local lad fra Arguineguín.

Tur til Santa Brigida og Arinaga

Gammel og ny bebyggelse i Santa Brigida

Kirkeplassen

I Santa Brigida som ligger 500 meter opp i høyden noen kilometer sør for Las Palmas, er det "bondens marked" hver lørdag og søndag. Dette er en liten og kanskje litt eksklusiv forstad til Las Palmas som har klart å holde på noe av de gamle tradisjonene og bebyggelsen rundt kirkeplassen. I motsetning til mange av de andre markedene rundt om på øya, er varene som frembys på dette markedet gjerne lokalt produserte. Vi kjøpte med oss brød, ost, bananer og mandariner og sugde til oss stemningen.

Restaurant El Rincon de Arinaga

Vi fant oss dessverre ikke bord på fortausrestaurantene for lunsj og derfor satte vi oss i bilen og kjørte tilbake mot Arinaga, denne industribyen på østsida, like sør for flyplassen. Her er øyas flotteste strandpromenade, været var perfekt og Restaurant El Rincon de Arinaga (hjørnerestauranten) har øyas beste paella. Tre av oss valgte endatil cheffens egen variant - og kan så absolutt gå god for den: anbefales på det sterkeste!
Et ekstra spiss på dagen var at den årlige seilasen som går fra Gran Canaria til St. Lucia på andre siden av Atlanterhavet, hadde start i dag. Det er et fantastisk skue å se 233 seilbåter legge ut på en sånn opplevelsestur. Nå skal de være cirka tre uker i åpent hav før de igjen får land under føttene. Vi ønsker alle en riktig flott seilas og følger dem her.

Trilletur med Cecilie Aurora

Her er vi i småbåthavna

Begynner å bli litt trøtt, lett å se

I dag har Cecilie og jeg vært ute på en ny trilleluretur. Vi dro av gårde kl 09:20 og gikk først en runde ned i havna for å se på båtene. Det synes vi er gøy. Cecilie satt i vogna og vinket med armer og bein og hadde det fryktelig artig. Men slikt tar på og i det vi passerer det lille kapellet ved moloen, faller hun i søvn. Ny opplevelse for bestefar at hun lagde koselyder i det hun sovna, artig det også.

Turen vår videre gikk over markedsplassen og ut forbi fotballbanen mot sementfabrikken. Så tok vi ut på stranda og så på folket som bada. Jeg så i hvert fall. Så gikk turen videre rundt bananplantasjen, gjennom den nye campingplassen og opp i Piño Seco.

Etter å ha vært ute i nesten 2 timer, våknet Cecilie 5 minutter før vi kom hjem. Frisk og opplagt - klar for nye eventyr i Syden.

På tur med firehjulstrekker

Vis større kart
I dag har vi gutta; Tom Are, Emil og jeg, vært på tur med Freelanderen innover i fjellheimen på veier folk sjelden kjører, i hvert fall ikke med biler som ikke har litt høy bakkeklaring. Fra Residensen til Berg-familien kjørte vi opp til Loma Verde og fortsatt på slitte grusveier drøyt 12 kilometer oppover. En oppgave Freelanderen klarte med glans.
Vi gjorde noen stopp underveis - ble blant annet imponert over en gårdbruker som hadde drevet nydyrking av et stor jorde. Han hadde (på en søndag) to traktorer i virksomhet med harving. Skal bli spennende å se hva som skal dyrkes - vi tipper det kan bli enda mer gresskar. Vannforsyningene var i hvert fall godt sikret og det var også satt opp en stor driftsbygning i kanten av jordet.
Vi nådde målet vårt - enden av veien - etter å ha passert enda en gård, Los Olivos. På denne gården dyrkes appelsiner, mandariner, fiken, poteter og vindruer. Vi merket oss at de hadde plassert roser i vinrankene. Sikkert fordi vindyrkere vet at når rosene er fine har de det bra - og da har drueplantene det bra også.
Denne gården og snusplassen ved enden av veien ligger på ca 730 meters høyde.
Vi gikk noen hundre meter på den smale stien på ei fjellhylle ned mot Soria. Dette er en fantastisk fin turopplevelse som vi er enige om at vi skal gjøre en annen gang, men da skal vi ordne med et annet transportopplegg.
Det be tatt noen bilder - klikk på bildet her av Emil og Tom Are, så kommer du til et album med enda flere.
På veien tilbake kjørte vi om Norskeplassen og kom ned i Puerto Rico. Passe sultne og rett hjem til lunsj.

Calima

De siste dagene har vi hatt østavind, til dels kraftig vind - opp mot 30 km/t. På grunn av en spesiell trykksituasjon - se faktainfo fra MET - sveiper varm vind fra Sahara fra øst mot vest og tar med seg sand ut over havet i retning Kanariøyene.
På bildet her som ble tatt i går klokka 11:25 UTC (som også er lokal tid), ser vi litt av Afrikas vestkyst (Vest-Sahara) og Kanariøyene. Bildet er tatt av en NASA jordobservasjonssatelitt og i du kan se det i full størrelse på NASAs hjemmesider.
For oss arter det seg slik at sandstormen gjør det bortimot umulig å være ute, vi holder oss inne og skalker vinduer og dører. Temperaturen i en calima blir høy og i går lå den på over tredve grader jamt hele dagen.
Det er ikke så vanlig med sterk vind i en calimaperiode. Men det har betydd at denne gangen har det gått fort over. I dag er det klart og fint, men fortsatt varmt. I skrivende stund er temperaturen 29,5 både ute og inne. Vi ser fortsatt veggen av sandstorm ute i havet så skulle vinden forandre litt retning, risikerer vi at calimaen kommer tilbake for fullt. Vi har lest at værsituasjonen vil holde seg slik fram til søndag.
Her kan du lese mer om hva John Smits ved det norske meteorologiske institutt kan, både om calima og scirroco.