Hjem en tur - og så hjem igjen

Vi dro hjem til vinterlandet og Drammen i midten av desember. Vi ble møtt av Kong Vinter i egen person. Makan til desember har vi aldri opplevd, i hvert fall ikke som vi kan huske. Når temperaturen kryper ned mot 20 kalde, i noen tilfeller under 20, da er det ikke godt - helsa er liksom ikke tilpassa dette klimaet lengre.

Da er det godt å vite at i "nærområdet" ved vårt andre hjem, er det helt andre tilstander. Her er et bilde med en link til en bildeserie som viser forholdene i fjellene en times kjøretur unna.

Det har regnet godt på Gran Canaria i desember - faktisk så bra at bøndene har tilstrekkelig vann for fem år framover. Vi er glade på bøndenes vegne og unner dem alt vannet. Det vi er mest fornøyd med, er likevel at alt er blitt så grønt og fint.

Om ei uke reiser vi hjem igjen.

Tilbake til vinterlandet

Så er det over for denne gangen, koffertene er pakket og om noen få timer er vi i lufta og på vei mot Drammen. Skal bli fint å komme hjem også, bevares. Gleder oss til hektisk juleinnspurt, feiring og plusstid med familie og venner.
Dette er hva som venter:

Drammen torg i dag morges

Bildet er fra det flotte torget i byen vår og tatt med webkamera for minutter siden. Sammen med flott bilder, får man også informasjon om hvilke værforhold som venter. Vet ikke akkurat om alle de kuldegradene frister særlig.

Roque Nublo

I dag har Camilla, Morten og jeg vært på biltur. Dro hjemmefra litt før 10 og satte kursen opp mot fjellene via Fataga og San Bartolome. Etter halvannen times kjøring, satte vi bilen fra oss på parkeringsplassen og gikk til fots opp til Roque Nublo. Som vanlig en flott tur.

Etter Roque Nublo var det meningen at vi skulle ta en lunsj i Cruz de Tejeda, men akk - vi hadde glemt hvor kaldt det egentlig kan være i 17-18 hundre meters høyde. Så T-skjorte og kortbukse var i tynneste laget og dermed ble det til at vi kjørte ned til Tafira. Her ligger en italiensk restaurant i veikanten: O' Sole Mio som serverer de nydeligste retter. Anbefales!

Etter å ha spist, tok vi turen opp til toppen av Bandama-krateret. Deretter strake veien hjem til varmen sør på øya.

Kjærlighetssang til kanariøyene

Trilleturer med Cecilie Aurora

Dette er den siste trilleturen med Cecilie Aurora for denne gangen - i ettermiddag sitter hun på flyet hjem til kalde Oslo.


I de to ukene vi har hatt lillegull på besøk, har jeg dokumentert 11 trilleturer på Endomondo og i treningsdagboka. I tillegg har jeg hatt 2 turer som ikke ble dokumentert. Cecilie og jeg har i fellesskap tilbakelagt 105 kilometer med en gjennomsnittsfart på 4,4 km/t. Det er i hvert fall jeg strålende fornøyd med.
Jeg vet at en sånn aktivitet hadde vært komplett umulig hjemme i kalde Norge.

Derfor håper jeg at de NAV-/Skatteetat-agentene som driver og snoker i sosiale medier på nettet får med seg dette; for noen av oss er det slik at fordi vi har pådratt oss en sykdom/lidelse, pådrar vi oss ekstrakostnader. Disse ekstrakostnadene gir livskvalitet andre tar som en selvfølge.

Storm og landligge

I dag er det tilløp til storm her ute i Atlanteren. De som har greie på det, sier at dette i dag er bare et lite forvarsel og at den skikkelige stormen først slår inn over oss på søndag. Javel, men uansett blåser det  friskt fra vest/sørvest, det er høye bølger og fiskerne benytter dagene til å bøte garn.
Vi andre rusler rundt i stille gater og om litt skal vi hente Camilla og Morten på flyplassen. Til natta blir vi 7 i leiligheten. 

Bassengtid - kvalitetstid

Og tenk - så ble det tid og vær for en herlig dukkert.

Både Cecilie Aurora og mamma er noen ordentlige badeløver.

I parken til David Silva

På vår morgentrilleluretur i dag, tok vi oss en sving innom i parken ved sports-/treningssenteret i Arguineguín. Er ikke sikker på hvor mye David Silva har bidratt til dette flotte anlegget, men det bærer i hvert fall hans navn. Selve trilleturen vår i dag finner du på Endomondo.

Og ja - bare så det er nevnt - vi snakker om den David Silva, en local lad fra Arguineguín.

Tur til Santa Brigida og Arinaga

Gammel og ny bebyggelse i Santa Brigida

Kirkeplassen

I Santa Brigida som ligger 500 meter opp i høyden noen kilometer sør for Las Palmas, er det "bondens marked" hver lørdag og søndag. Dette er en liten og kanskje litt eksklusiv forstad til Las Palmas som har klart å holde på noe av de gamle tradisjonene og bebyggelsen rundt kirkeplassen. I motsetning til mange av de andre markedene rundt om på øya, er varene som frembys på dette markedet gjerne lokalt produserte. Vi kjøpte med oss brød, ost, bananer og mandariner og sugde til oss stemningen.

Restaurant El Rincon de Arinaga

Vi fant oss dessverre ikke bord på fortausrestaurantene for lunsj og derfor satte vi oss i bilen og kjørte tilbake mot Arinaga, denne industribyen på østsida, like sør for flyplassen. Her er øyas flotteste strandpromenade, været var perfekt og Restaurant El Rincon de Arinaga (hjørnerestauranten) har øyas beste paella. Tre av oss valgte endatil cheffens egen variant - og kan så absolutt gå god for den: anbefales på det sterkeste!
Et ekstra spiss på dagen var at den årlige seilasen som går fra Gran Canaria til St. Lucia på andre siden av Atlanterhavet, hadde start i dag. Det er et fantastisk skue å se 233 seilbåter legge ut på en sånn opplevelsestur. Nå skal de være cirka tre uker i åpent hav før de igjen får land under føttene. Vi ønsker alle en riktig flott seilas og følger dem her.

Trilletur med Cecilie Aurora

Her er vi i småbåthavna

Begynner å bli litt trøtt, lett å se

I dag har Cecilie og jeg vært ute på en ny trilleluretur. Vi dro av gårde kl 09:20 og gikk først en runde ned i havna for å se på båtene. Det synes vi er gøy. Cecilie satt i vogna og vinket med armer og bein og hadde det fryktelig artig. Men slikt tar på og i det vi passerer det lille kapellet ved moloen, faller hun i søvn. Ny opplevelse for bestefar at hun lagde koselyder i det hun sovna, artig det også.

Turen vår videre gikk over markedsplassen og ut forbi fotballbanen mot sementfabrikken. Så tok vi ut på stranda og så på folket som bada. Jeg så i hvert fall. Så gikk turen videre rundt bananplantasjen, gjennom den nye campingplassen og opp i Piño Seco.

Etter å ha vært ute i nesten 2 timer, våknet Cecilie 5 minutter før vi kom hjem. Frisk og opplagt - klar for nye eventyr i Syden.

På tur med firehjulstrekker

Vis større kart
I dag har vi gutta; Tom Are, Emil og jeg, vært på tur med Freelanderen innover i fjellheimen på veier folk sjelden kjører, i hvert fall ikke med biler som ikke har litt høy bakkeklaring. Fra Residensen til Berg-familien kjørte vi opp til Loma Verde og fortsatt på slitte grusveier drøyt 12 kilometer oppover. En oppgave Freelanderen klarte med glans.
Vi gjorde noen stopp underveis - ble blant annet imponert over en gårdbruker som hadde drevet nydyrking av et stor jorde. Han hadde (på en søndag) to traktorer i virksomhet med harving. Skal bli spennende å se hva som skal dyrkes - vi tipper det kan bli enda mer gresskar. Vannforsyningene var i hvert fall godt sikret og det var også satt opp en stor driftsbygning i kanten av jordet.
Vi nådde målet vårt - enden av veien - etter å ha passert enda en gård, Los Olivos. På denne gården dyrkes appelsiner, mandariner, fiken, poteter og vindruer. Vi merket oss at de hadde plassert roser i vinrankene. Sikkert fordi vindyrkere vet at når rosene er fine har de det bra - og da har drueplantene det bra også.
Denne gården og snusplassen ved enden av veien ligger på ca 730 meters høyde.
Vi gikk noen hundre meter på den smale stien på ei fjellhylle ned mot Soria. Dette er en fantastisk fin turopplevelse som vi er enige om at vi skal gjøre en annen gang, men da skal vi ordne med et annet transportopplegg.
Det be tatt noen bilder - klikk på bildet her av Emil og Tom Are, så kommer du til et album med enda flere.
På veien tilbake kjørte vi om Norskeplassen og kom ned i Puerto Rico. Passe sultne og rett hjem til lunsj.

Calima

De siste dagene har vi hatt østavind, til dels kraftig vind - opp mot 30 km/t. På grunn av en spesiell trykksituasjon - se faktainfo fra MET - sveiper varm vind fra Sahara fra øst mot vest og tar med seg sand ut over havet i retning Kanariøyene.
På bildet her som ble tatt i går klokka 11:25 UTC (som også er lokal tid), ser vi litt av Afrikas vestkyst (Vest-Sahara) og Kanariøyene. Bildet er tatt av en NASA jordobservasjonssatelitt og i du kan se det i full størrelse på NASAs hjemmesider.
For oss arter det seg slik at sandstormen gjør det bortimot umulig å være ute, vi holder oss inne og skalker vinduer og dører. Temperaturen i en calima blir høy og i går lå den på over tredve grader jamt hele dagen.
Det er ikke så vanlig med sterk vind i en calimaperiode. Men det har betydd at denne gangen har det gått fort over. I dag er det klart og fint, men fortsatt varmt. I skrivende stund er temperaturen 29,5 både ute og inne. Vi ser fortsatt veggen av sandstorm ute i havet så skulle vinden forandre litt retning, risikerer vi at calimaen kommer tilbake for fullt. Vi har lest at værsituasjonen vil holde seg slik fram til søndag.
Her kan du lese mer om hva John Smits ved det norske meteorologiske institutt kan, både om calima og scirroco.

På tur til korset

Vi bor i et strøk av Arguineguín som heter Loma Dos, den andre åsen. Øverst i åsen ligger Loma Verde, den grønne åsen, og herfra er det mulig å gå turer langt innover i fjellene. Noe som er en aktivitet nordmenn i hopetall gjerne steller med. Noen ganger er det treningsturer - andre ganger søndagsturer. Og siden i dag er det søndag, har Emil og jeg gått en ordentlig søndagstur - 6,6 kilometer med innlagt klatreparti og matpause er en ganske bra søndagstur. Målet for turen var egentlig "korset", men det ble noen ekstra kilometer innover i åsen. Vi ble svette, ikke rart det når termometeret viser like under 30 grader og vi brukte masse energi for å ta oss opp og fram i terrenget.
Her en en link til Emil's blogg med kart og flere bilder.

Tilbake på Gran Canaria

Faktisk så er det snart to uker siden vi kom tilbake til Gran Canaria. Vi har denne tida fungert i rollen som reservebesteforeldre, en rolle vi trives veldig godt i.

I dag har Emil og jeg vært en tur på stranda like øst for Arguineguín - her er en lite bildekarusell fra den turen. Arkeologer driver utgravinger og har avdekket en boplass fra før-spansk tid.

Markatraver

Kantareller

Sommeren er på hell, men høsten er også ei fin tid. Spesielt når været er bra og det er tid til en tur i skog og mark. Når jeg er ute på mine turer, har jeg som regel med sekken, og i den ei bøtte og en brødpose i tilfelle det skulle stå noe godt spisende på stiene jeg følger.
I går hadde jeg helt klart baktanker - om å lete etter sopp. Selvsagt på mine hemmelige steder. Som ikke er så hemmelige lenger; nå når jeg bruker GPS uti der nytter det ikke å holde på hemmeligheter lenger. Så altså; fra P-plassen på Kraft går jeg "bakveien" fram til Haukelia. Derfra tar jeg det stille og rolig langs stien fram forbi Moldkastet mot Oppsalsetra. Selvfølgelig ikke bare på stien, men gjerne ut fra stien 10-15 meter på hver side. I den gamle skogen, gjerne på mosebunn.
Flere soppbilder ved å følge linken.
Mine sikre sopper begrenser seg til 4, hverken mer eller mindre; kantarell, traktkantarell, piggsopp og steinsopp (Karl Johan, for svenske venner). I kartet begynner det altså å dukke opp sopp fra 5 kilometer, det er bare å ha øyne åpne de neste tre kilometrene.

Årkvisla - Åspaviljongen

Flott utsikt over Drammen

På vei ned mot Åspaviljongen

Mandag var jeg til kontroll hos kardiologen på Ullevål. Gjorde en arbeids-EKG og etter hva doktor sa, scora jeg på nivå med en normal jevnaldrende mann, i hvert fall hvis vi tok høyde for medisinene jeg bruker. Flott! Så da er det bare å trene jevnt og trutt videre.

I dag har jeg vært en tur på skauen. Det er tidlig høst, for tidlig til at høstfargene er her. Men tegn på at høsten er i anmarsj, er det masser av.

Her er GPS-sporing og oppsummering av turen:

Sauesanking

Synnøv og jeg med liten flokk på vei til innhegninga

På denne flotteste høstdagen "i manns minne" har jeg fått lov til å bli med på sauesanking. Synnøv og Henrik driver småbruk på Tranby med blant annet sauer og i år har de hatt 9 søyer på beite oppe i marka. Dette beiteområdet er for det meste skog så det blir mye gåing for å lokalisere grupper av dyr og lokke og drive dem fram til oppsamlingsplassene. Jeg regner med at jeg har tilbakelagt 15 kilometer i til dels ulendt terreng i dag. Og det på en måte som både jeg og saueeierne var fornøyd med. Pulsklokka viser at i de 6 timene før lunsj, var pulsen i mer enn halvparten av tida innenfor treningsområdet (høyere enn 96). Altså ei meget god og meningsfull treningsøkt. Kaloriforbruket var på over 2.800, også det absolutt brukbart. Etter lunsj hadde vi også flere utfarter, da glemte jeg å sette på klokka.
Sauesanking er en fin aktivitet - så Arnstein; til neste høst håper jeg å få bli med på sauesanking i stor stil i heiene ved Namdalseid.

Her er sauene på plass. "Våre" er de med svart hode.

Bær i skogen

Det er masser av bær i skogen for tida. I dag har jeg vært på gamle, kjente trakter og funnet bringebær i bøtta. Som vanlig blir det til at man rusler litt rundt før man finner de beste bæra og da er jo allerede bøtta tre kvart full og den siste fjerdedelen går som en lek. Neste gang går jeg rett på - og har med ei litt større bøtte.

Gullungen

Er det rart at Cecilie Aurora er blitt et midtpunkt i familien - og fullstendig tar luven fra oss alle..?

Bilder fra jubileumsturen

Her er flere bilder fra turen med helikopteret, de fleste bildene er det Aleksander som har tatt.

Tusen takk til de som kom på idéen og satte den ut i livet og takk til Finn for at han delte denne kjempeopplevelsen med oss andre.

Som vanlig - trykk på bildet for å komme over i albumet.

Finn 60

Vår nabo Finn fylte 60 forrige dagen. Da ble det selvsagt stor fest med over 20 gjester på plass i leiligheten til Kari og Finn på Bragernes Strand. Bjørg og jeg hadde alliert oss med Oddmund som hadde laget en kjempeflott tegning av jubilanten, delvis på grunnlag av våre felles aktiviteter på Gran Canaria og delvis på basis av fotografier. Finn var godt fornøyd, det tyder i hvert fall dette bildet på.

Kari, Kine og Aleksander overrasket med tur i helikopter som fødselsdagspresang. Finn kunne invitere med seg tre kompiser og jeg var så heldig å få være en av disse. Lørdag ettermiddag klokka halv fem, var vi  (Finn, Aleksander, Odd og jeg) klare på landingsplassen for helikopteret. Etter å ha spent oss skikkelig fast og fått  instrukser om hvordan vi skulle oppføre oss, fyrte piloten opp "primusene" baki og opp i lufta bar det. Vi fikk inn et uvær fra sør og derfor la vi kursen mot nord, dro over Konnerud før vi kom inn over Drammen. Fulgte elva nedover fra travbanen og gjorde tre runder rundt Bragernes Strand. Så tok vi en runde over Sankthansberget og derfra videre sørover. Da vi kom over et skogsområde, tok piloten helikopteret ned i en trang dal. Her fløy vi over tretoppene og hadde åser på begge sider. Først da fikk vi følelsen av fart - i mer enn 200 kilometer i timen fór vi over skauen. Ikke lett å få øye på blåbær i den farta.
Vi kom oss trygt ned på bakken etter ca 40 minutter i lufta. Vi var alle enige om at dette hadde vært en stor opplevelse, noe som absolutt frister til gjentakelse. Kanskje neste helikopterflight blir en tur rundt Roque Nublo?

Cecilie's første faste måltid

Gullungen vår - Cecilie Aurora - fyller 6 måneder i morgen. Besta og Besten har ordna med godstol, så nå er det klart for å sitte ved bordet og få MAT.
Selvsagt ble det første faste måltidet foreviget - se billedserien på Katharina og Carl Christian's Flickr-album. Hva som sto på menyen, vet vi ikke riktig. Men vi har fått rapport om at det gikk mer inn i munnen enn hva som lå igjen utafor. 

Flere bilder i serien finner du her

Lengst nord og lengst øst

Mandag 28. juni legger vi ut på årets store ferietur. Målene og forventningene er mange; vi skal kjøre opp langs den svenske østkysten, innom Finland, besøke Kautokeino og Øksfjord, ut til Nordkapp og videre til Vadsø/Ekkerøy og så lengst øst til Kirkenes. Herfra skal vi videre med hurtigruta Kong Harald sørover til Svolvær. Vi skal være i Lofoten/Vesterålen ei uke før vi fortsetter langs Helgelandskysten og stopper i Namdalseid noen dager. Derfra bærer det hjemover.
Vi har laget en reiseblogg der vi vil gi rapporter og legge inn bilder fra turen, følg oss gjerne Sommeren 2010.

Nye Drammen

Drammen har gått gjennom en formidabel forandring i løpet av de siste 10 årene. Tidligere var Drammen befengt med et Harry-stempel og byen var for mange ikke mer enn et veikryss man bare måtte forbi. Dette har så absolutt forandret seg. Senest i går på Sankt Hans kvelden, var vi ute på stranda 50 meter fra der vi bor, sammen med hundrevis av feststemte drammensere i alle aldre. Se bilder fra folkefesten på Holmenokken i Drammens Tidende.

Stor stemning i vakkert sommervær.

Drammen kommune har laget en nydelig turistbrosjyre som stolte drammensere anbefaler alle å ta en kikk i.

Tre rustne menn

Med utgangspunkt på parkeringsplassen hvor temperaturen viste 35,5 grader, har vi tre gutta; nabon'n Finn, Oddmund og jeg tatt oss en tur opp til Roque Nublo, noen mener det er 1813 meter over havet ved foten av den 80 meter høye monolitten.
Vi brukte 40 minutter opp og 25 minutter ned igjen - og hadde en sammenhengende nydelig opplevelse under veis.

Vi hadde da forbrukt så mange kalorier (husk på varmen) at vi mente vi fortjente en bedre lunsj. Den ble inntatt på en fortausrestaurant i Tejeda. Gjett om det smakte med tapas variadas? Noen av oss mente kanskje at de grønne pimientos var litt vel pikante, men pytt, hva gjør vel det.

Veien tilbake fra Tejeda mot Ayacata er fortsatt stengt etter raset i februar, så vi måtte snu og ta veien om Ingenio tilbake mot Arguineguín. Her blir det en bedre middag (forhåpentlig) hos Julia for Oddmund, Finn og meg.

Blomstring i Hardanger

Trofaste lesere har sikkert fått med seg min fasinasjon for trær i blomst. Sist ved rapporten fra blomstringen i det sentrale av Gran Canaria 20. januar dette året.

I pinsen var vi en tur til Haugesund. Og selv om været ikke var det beste, så er tradisjonelt pinsen blomstringstid i Hardanger. Vi tok derfor en sløyfe langs Sørfjorden på vei hjem tilbake mot Drammen.

Blomstringa i Hardanger er fantastisk og absolutt noe å vise fram for turistene. Og så er det et beklagelig faktum at turistene på Gran Canaria er mer opptatt av strand- og partyliv enn å oppsøke mandelblomstringa.

Mitt valg, hvis jeg må velge, blir mandelblomstringa i fjellene på øya der sør i havet.

Tøffe menn

Som en liten oppfølging av det som kom på bloggen forrige dagen, som muligens ga et unyansert bilde av den nye mannsrollen; i går kom jeg over denne krabaten av en ung mann, hans far og en søster i det krabaten utførte halsbrekkende klatreøvelser på en kassestabel. Dette skjedde i skolegården til Konnerud skole - en spennende opplevelse var det.
Far sto nede på bakken og kastet opp kasser som gutten så bygde stadig høyere stillas med. Jeg teller 17 kasser, men obs.: de tre nederste er høyere enn resten.

Dette foregikk selvsagt i sikre former, men likevel litt av en prestasjon av den unge mannnen! Da han hadde kommet til toppen og skulle stå i balanse på ett bein, måtte det gå som det gikk - hele stabelen rasa, mens gutten trygt og greit ble firt ned på bakken.

Flere bilder her

Vakkert

Var ute og rusla en tur på by'n i dag. Mens jeg var på rette siden av elva (Bragernessiden), ble jeg oppmerksom på alle de hvite blomstene på andre sida og fant ut at dette måtte jeg dele med folk som av og til er innom på bloggen min. Det er NRK-bygget som har dette flotte hageanlegget. Bildene er tatt med mobiltelefonen.

På ett av bildene dukker det opp en mann med barnevogn. Det er sikkert en av disse stolte hanene med pappapermisjon som er ute og triller sin håpefulle. Da han gikk forbi meg, sa han: "Er det ikke vakkert?"
Unge menn i permisjon med barnevogn har jeg også observert utafor, og inne i barneutstyrsbutikken, på utkikk etter nye, tøffe sportsvogner (?) og gadgets å ta med seg og vise for de andre. Mye tøft i den bransjen.
Jeg fant et nytt motiv, flirte for meg selv og tenkte - hva er det som skjer med vårs gutta? Ypsilon, den er fiiin.

Bunadslips

Flertallet i vår familie har bunad. Ikke helt min greie - pent å se på, men bunad har aldri stått høyt på ønskelista.

Men så dukket bunadslipset fra SPTZBRGN opp og da var jeg ikke sein. Slipset er det dyreste jeg noen gang har hatt, men pytt, flott er det.
Som seg hør og bør, er mitt eksemplar et bunadslips brodert i Rogalandstradisjon.

Hurra for Norge og 17. mai!

Siden sist ...

Det har gått mer enn en måned siden sist jeg fikk skrevet noe på bloggen. Ikke det at jeg har hatt dårlig med tid, men egen sykdom og "elendighet" er liksom ikke noe man plent må ut med på nett.

Kardiologen dr. Lopéz på Clinica Roca beordret meg hjem fra Gran Canaria, og etter noen dager på sykehuset i Drammen, ble jeg sendt videre til Rikshospitalet.
En veldig flink islandsk lege utførte et mesterstykke på ei av årene på hjertet som hadde klappet sammen. Hele 4 stent i en 6 cm lang rekke la han inn og dermed renner blodet igjen fritt i den åra.

Ute av sykehuset rakk jeg akkurat fristen som var satt for levering av nybilen. Og her er den:

En Golf Plus Highline 1,6 TDI med  automatgear. Ikke den tøffeste bilen i gata, men fy filleren for en deilig bil å kjøre!

Så nå er vi i gang med planlegging av nye reiser og eventyr.

Mats sin konfirmasjon

I dag har Mats hatt sin store konfirmasjonsdag. Stemningsfull seremoni i kirken, kaffe og kaker hjemme i Calle Teguisa og etterpå stor middag på Canarios Uno. En verdig markering for en flott gutt på vei inn i de voksnes rekker. Takk Mats for at vi er blitt kjent med deg og for at vi fikk være med på festen. Stor takk til Tone og Oddmund også.

(Kobling til album ligger i bildet.)

Montaña la Data og Arinaga

Vis større kart
Torild spurte forrige dagen om ikke jeg kunne være sjåfør slik at noen av gjestene på Valle Marina kunne få bli med på en liten sightseeing. Jeg er aldri vanskelig å spørre når det kommer til denne type oppdrag, jeg stortrives med å vise fram steder på øya turister sjelden får se og oppleve. Først litt ute i planlegginga forsto jeg at vi her snakka om en gjeng damer i voksen alder. Spreke damer, bevares.
Vi fylte opp en 8-seter Peugeot og la i vei fra Valle Marina i 10-tida lørdag morgen. Etter å ha tanket diesel, gikk veien i retning Palmitos Park. Men, i stedet for å kjøre inn mot parken, dro vi oppover i åsen ved siden av. Her fikk vi flott utsikt over Playa Inglés bak oss og fjell og daler innover på øya. Og selvsagt var det artig å se hvordan kapitalfolka bygger og bor i dette fasjonable strøket.
Vi gjorde en hvil på toppen slik at alle fikk strekt på beina og beundret utsikten.
Ayaguares i bunn av dalen er ei lita perle av ei bygd, her er det frukthager og blomsterprakt som tar munn og mæle fra folk, men ikke damene i bilen, nei. Her gikk kommentarene høylydt; Pelargonia, julestjerner, bambus, Oleander, fiken, mango, papaya, druer, Bougainvilla (i alle farger), poteter og hva det nå heter alt sammen.
Vi kom oss ut av dalen og fortsatte langs motorveien til Arinaga. Jeg har sagt det i denne bloggen før og gjentar det igjen - Arinaga er et flott sted som alle som kommer til Gran Canaria må få med seg. Vi fant en tapasbar på strandpromenaden og spiste lunsj: ropa vieja og gambas alioli, tradisjonell kanarisk mat.
Mens jeg kjørte bilen et stykke fram, gikk damene på promenaden noen hundre meter. Og da vi møttes igjen, var det tid for kaffe og eplekake.
Etter Arniaga, kjørte vi opp til Cruz de Arinaga og gjorde hovedgata opp og ned - kjørte sakte slik at alle fikk se de små statuene som viser barn i lek. Så bar det hjemover mot Valle Marina langs gamleveien ytterst ute mot havet.
Vi kjørte 111 kilometer - jeg føler meg sikker på at damene syntes det hadde vært en fin tur og spennende opplevelse.
Hvis du vil se flere bilder fra turen - så trykk her og se bildene i et eget album.

Fotballtur til London

Selv om man er bare sånn passe interessert i fotball, er opplevelsen på en fullsatt stadion noe bare de fatter som har prøvd det. Det har blitt noen kamper på meg og Emirates Stadium i London hvor Arsenal hører hjemme, er en absolutt høydare. Stadion er flott å se på, ligger greit til, har gode bekvemmeligheter og et herlig publikum. Og nå fotballen triller hjemmelagets vei, er det stor underholdning verd hver penny.
Kompisene Leif og Finn er nok mer enn gjennomsnitt interessert i fotball. Arsenal er Leif sitt lag - han lever og ånder for klubben i sitt hjerte. Leif er tilbake allerede i morgen, tirsdag for å følge laget sitt i CL-match mot Porto. Finn vil nok foretrekke å se fotball på Old Trafford, så det får vi satse på neste gang - kanskje. Mine preferanser er helrøde, jeg har vært på Anfield en gang og håper inderlig å få komme tilbake dit en gang for å være med i det store tribunekorets framføring av You'll never walk alone.
Kampen vår på lørdag endte med seier til hjemmelaget: 3-1 over gjestene fra Burnley.
Etter kampen var vi relativt nedkjølte. Vi fant en liten søramerikansk kafeteria som serverte nydelig grønnsaksuppe, og så fikk jeg testet spansken litt også. Mens vi koste oss med suppa, fikk vi servert matchen mellom Wolverhampton og ManU på storskjerm, en kamp Paul Scholes avgjorde med et herlig mål.
Middag var det forhåndsbestemt at vi skulle innta i en brasiliansk restaurant. Vi tok taxi til Islington og etter å ha ventet en halvtime på innsiden av dørene, fikk vi et lite bord for tre. Stor stemning, herlig mat - Rodizio Rico kan varmt anbefales.
Etter middag bar det "hjem" til hotellet vårt ved Finsbury Park - Costello Palace, et helt OK rimelig overnattingssted i gangavstand fra stadion. Søndag morgen, etter en engelsk frokost med speilegg, bacon og bønner kjørte vi taxi til Stansted og fikk med oss muntre historier fra den den tyrkiskfødte sjåføren.
Kjempetur til London, nok en gang! Takk til gutta for følget!

Bragernes strand - Drammen

Hjemme i gamlelandet bor vi i Drammen, nærmere bestemt på Bragernes strand 
som er en relativt ny blokkbebyggelse 500 meter fra sentrum. Som indikert i navnet, ligger Bragernes strand ved, for ikke å si på elvebredden/stranda.

I vinter har Norge fått mye snø - Drammen er derfor ikke spesiell i så måte. Nå når den verste kulda gir seg og sola skinner fra blå himmel, er det bare nydelig å komme seg ut. Jeg har som regel mitt lille kamera med i lomma når jeg går ut på tur og i dag ble det noen fine bilder, synes i hvert fall jeg. Motivene er kanskje kjente, men hva gjør vel det?
Det ligger flere bilder i mitt Picasa-album på nett.

Snartur til Haugesund

Gøril og jeg skulle en snartur til Haugesund for å hente en lampe Gøril hadde fått av tante Randi og en tripp-trapp stol som skal tilbake i familien nå som Cecilie Aurora er nytt medlem. Etter som gammelbilen er solgt, fikk vi låne Mortens X3. Slett ikke noen dårlig erstatning, for å si det sånn. Her i positur ved Haukeliseter Fjellstue. 

Det ble ikke mye tid til å treffe så mange flere enn nærmeste familie denne gangen. Det er kjempekoselig det, men klart; - neste gang skal vi ha bedre tid. Vi satser på å komme oss over fjellet i mai, kanskje med en avstikker til Hardanger og fruktblomstringa der. Slik at vi får et oppdatert sammenligningsgrunnlag mot mandelblomstringa på Gran Canaria.

Nå selger vi bilen vår ...

Om noen få dager er det 10 år siden jeg hentet ut bilen vår fra utstillingslokalet til Stenshagen Bil på Skøyen. Det har vært 10 flotte år med kjøring på standsmessig nivå. Men nå går det altså mot slutten - vi har bestilt ny bil som skal være klar for levering en gang før sommerferien. Kjenner litt på at jeg allerede savner BMWen, men ser fram til mange mil i en ny og moderne kjøredoning.
Annonsen og flere bilder finner du her.

Cecilie Aurora

Her er vi altså - Cecilie Auroa på bestefar-fanget. En aldeles herlig opplevelse. Og en nyydelig liten jentebaby. Ikke rart foreldrene - og besteforeldre med - er glade og stolte.

Flere bilder finner du her.

Må kanskje nevne noe om hvordan det var å komme hjem til Drammen - kulde og snø i store mengder. Hadde nesten trodd det skulle gi seg, men akkurat nå laver det ned svære snøfiller.

Ingenio - en lørdag formiddag

Ingenio er en by som ligger like ved flyplassen på Gran Canaria, et stykke opp i åsen. Her finnes moderne bebyggelse, men også en godt bevart eldre bydel rundt kirken, biblioteket og kommunesenteret. Vi parkerte bilen ved Parque Néstor Alamo, ruslet litt rundt i parken og snuste inn følelsen av livet for noen hundre år siden - dette er 1700-talls. I parken finnes blant annet en mølle som ble brukt til å produsere sukker. Sukkerrør ble presset ned i en trakt ned mot et møllehjul som knuste rørene og på den måten presset ut sukkersaft.

Vi gikk videre opp mot kirkeplassen, her ligger kirken som bærer navnet etter byens skytshelgen, La Virgen de Candelaria. Kirken heter Nuestra Sra. de la Candelaria Ingenio. Vi burde ha vært her et par dager tidligere - da hadde jomfruen vært ute på parade og deltatt i feiringen av av seg selv.
Etter at vi hadde vært i Ingenio, var målet for resten av turdagen gamlebyen i Telde, den nest største byen på Gran Canaria som ligger to mil lengre nord. På veien kjørte vi forbi et kombinert museum og lokalt håndarbeidsutsalg, det vil si; med to damer i bilen kunne vi ikke lett kjøre forbi. Vi snudde og stoppet slik at det ble litt shopping og kikking.
Framme i Telde var vi blitt sultne, heldigvis fant vi en koselig fortausrestaurant. Sjåføren fikk paella, mens de andre tre spiste sandwich - alle ble gode og mette.
Prosjektet med gamlebyen i Telde har vi prøvd før. MEN, det er vanskelig å finne fram, selv med TomTom Navigator innstallert. Veldig mange enveiskjørte gater. Derfor ga vi opp denne gangen også. Vi lover imidlertid å gjøre hjemmeleksa bedre neste gang og sette av mer tid til å lete opp de severdighetene vi vet finnes her. Jeg har en kompis i Son som er himla god på dette med å studere kart og manøvrere, kanskje han hjelper til?

Lørdagskvelden avsluttet vi med middag i Puerto Rico, kinesisk buffét er absolutt spisbart, særlig med stor suppeskål med deilig is til dessert. Helt til slutt et par glass vin på terrassen hos Mats, Tone og Oddmund.

Nå er det slutt for oppholdet vårt denne gangen. 6 uker går fort. Mandag reiser vi hjem til Drammen - gjett om vi gleder oss til å møte Cecilie Aurora og resten av familien. Men, vi kommer tilbake til Buena Vida - 36 netter på Bragernes Strand i Drammen får holde nå vinterstid.

Tasarte

Tasarte er en liten landsby på sørvestsida av Gran Canaria. Selv om avstanden fra Arguineguín til Tasarte ikke er særlig stor, tar det likevel noe timer å kjøre dit. Og har du hatt Tasarte som mål for dagens tur, så blir det gjerne til at returen blir på samme veien.
Vi, det vil si Mats, Tone, Bjørg og meg hadde egentlig bestemt oss for å ta en tur til reptilparken ved Cruz de Arinaga i dag. Men så fant vi ut - heldigvis før vi dro av gårde - at parken var stengt lørdager. Dermed bestemte vi oss for å kjøre til et sted ingen av oss hadde vært før, da ble det Tasarte.
Egentlig var målet Veneguera, men her var veien ned til sjøen stengt på grunn av ras etter stormen tidligere i uka, dermed måtte vi snu og kjøre videre. Neste avkjørsel var Tasarte - og det er ingen dårlig erstatning. Riktignok hadde stormen tatt for seg av veier og gårdstun nedover, men vi kom da fram. Nede ved sjøen - 12 kilometer ned fra hovedveien, ligger ei strand med rullestein og på denne stranda ligger en restaurant, det er den bygningen midt i strandbildet. Maten var frisk og nydelig, vi spiste fiskefilet, kanariske poteter, og blekksprutringer - aldeles nydelig. Anbefales! Også fordi de var en sånn fin stemning der på strandkanten. Mange av gjestene var folk fra bygda som satt der, spiste og drakk og spilte domino en lørdag ettermiddag.

Vi er ikke de eneste som har sett og opplevd dette stedet. Canarylife's reporter har skrevet denne artikkelen.